Mange offentlig ansatte i kommunal sektor er i disse dager i streik. Streik er en grunnleggende rettighet arbeidstakere har, og når det er konflikt med arbeidsgiver er det selvsagt helt legitimt å ta den i bruk.

Samtidig er det et paradoks at en streik i offentlig sektor så godt som utelukkende rammer tredje part, og ikke arbeidsgiver. NA24-spaltist Are Slettan gir en god oppsummering av dette i artikkelen "Streik som bare rammer andre"

Det meldes samtidig om at Bergen kommune sparer drøyt 5 mill kr per arbeidsdag streiken pågår, og mer vil det bli om streiken trappes opp.

Begge parter i konflikten vet godt av erfaring hvor myndighetenes smertegrense går før konflikten blir løst med tvungen lønnsnemnd. Slik bildet avtegner seg nå, vil trolig også denne konflikten ende med lønnsnemnd, og partene har også solid erfaring med hvor mye/lite det er å vinne på en slik lønnsnemnd - som oftest mindre enn det arbeidstakerne gikk til streik for.

Så hvorfor streiker da offentlig ansatte når de vet at de etter all sannsynlighet ikke kommer til å vinne noe på det? Jeg våger påstanden at arbeidskonflikt i en gjennomregulert offentlig sektor i 2010 ikke handler om lønnskamp, men om å bygge omdømme og legge grunnlaget for kommende seire.

Denne streiken handler om å vinne den offentlige agendaen. Etter denne streiken vil det være langt flere av oss som forbinder noe med begrepet likelønn enn det var før, og flere enn før vil også mene at manglende likelønn er et problem. Dette vurderer de streikendes fagforeninger antakelig som så viktig at de sier nei takk til et lønnsløft på 1 mrd kr i år (som var tilbudet fra KS), for å komme langt sterkere igjen senere. Årets lønnsoppgjør har fagforeningene nok akseptert at vil ende med tvungen lønnsnemnd.

Lærerne var for noen år tilbake en arbeidsgruppe som til stadighet var i konflikt med sine arbeidsgivere, men de benyttet alle konfliktene godt. De skapte etter hvert en opinion for at de som yrkesgruppe hadde sakket akterut i lønnsutviklingen. Siden den tid har regjeringer av ulik politisk farge vært enige om gjennomføringen av et lønnsløft for lærere.

På samme måte handler denne streiken om å vinne aksept for at enkelte, kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor fortjener et tilsvarende løft. Den aksepten vil de bygge, for å få alle andre til å vise mer moderasjon enn deres medlemmer i kommende år.