Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett. Over 2 millioner nordmenn er aktive på nettsamfunnet Facebook, og sosiale medier er en integrert del av svært mange nordmenns hverdag. Tall fra Norsk Mediebarometer 2008 viser at 85 prosent av befolkningen er på nett. I løpet av en gjennomsnittsuke er 80 prosent av jenter i alderen 16-24 år deltagere i sosiale medier, mot 69 prosent av guttene i samme alder. Likevel er dette en arena som inntil nå har vært lite brukt av norske politikere.

Et kjennetegn ved de sosiale mediene er at de på en beviselig effektiv måte kan brukes til å mobilisere støtte til saker og betydelig motstand mot beslutninger. Det siste halvåret har selskaper som Coca Cola, Warner music og Amazon.com alle blitt utsatt for sterke forbrukerkampanjer mobilisert via Facebook og Twitter, og som har tvunget de tre selskapene til å endre praksis.

Sjefen for Amazon.com Jeff Bezos har selv sagt: ”Hvis du gjør kunder misfornøyde i den fysiske verdenen, forteller kanskje hver av dem det til seks venner. Hvis du har misfornøyde kunder på nett, kan hver av dem fortelle det til 6000 venner”.

De sosiale mediene er med andre ord svært effektive verktøy for spredning av budskap. Det gjør at kriser kan oppstå raskt, men det gir også muligheter. Bruken av internett og sosiale medier som markedsføringsverktøy har et enormt potensial og vil i fremtiden bli stadig viktigere.

Et annet interessant aspekt ved disse mediene er at de i stor grad er transparente, det vil si at svært mye informasjon som publiseres her er tilgjengelig for allmennheten. Og siden disse nettsamfunnene har blitt så store, så har de også blitt interessante for media.

Det sistnevnte har FrP-politiker Anita Vik fått erfare da hun på en Facebook-gruppe postet et innlegg som forskutterte et vedtak i bystyret i Fredrikstad kommune. I gruppen ”Nei til salg av Arisholmen!” skrev hun et innlegg hvor hun ga uttrykk for at Arisholmen ikke kom til å bli solgt, selv om beslutningen ikke var fattet. Vik forsvarte seg i etterkant med at innlegget var en privat melding til en venn.

Men hvordan kan man være privat når 2 millioner nordmenn ser på?

”FrP har ikke forstått internett-koden” skrev teknologijournalist Bente Kalsnes i Morgenbladet før helgen. Hun viser til at svært få FrP-ere blogger og deltar aktivt på sosiale medieplattformer. Statistikk fra Twitter, som nå har over 40 millioner brukere på verdensbasis, viser også at FrP er langt mer fraværende enn de andre partiene på Stortinget.

De sosiale mediene vil neppe spille noen førstefiolin i orkestreringen av valgkampmaskineriet til noen partier ved dette valget. Men partiene burde i det minste lære opp sitt partiapparat i hvordan man ikke skal bruke disse kanalene, eller hva som er fornuftig kutyme når man beveger seg ut i internett.

I virkeligheten kan de sosiale mediene brukes til å nyansere politiske skillelinjer, forklare hvordan politikk utformes og vise at norske politikere kan annet enn å produsere spissformulerte one-liners.

De sosiale mediene kan bygge ned politikerforakt, og det burde være et mål for ethvert parti som ønsker regjeringsmakt til høsten.