Lovlydige borgere og bedrifter i Norge har idag ikke noe valg med hensyn til om man vil være med på å finansiere NRK eller ikke. Gjennom lisensordningen er i praksis alle nødt til å være med. Det er et paradoks at det er kun gjennom en slik tvungen betaling det er mulig å bygge opp en multimedial nyhetsformidling som strekker seg fra det lokale, via bred dekning av nasjonale nyheter til internasjonale nyheter gjennom det bredeste norske korrespondentnett i utlandet. Det NRK viste i mange kanaler 4. januar bærer bud om kvalitet og at statskringkasteren satser betydelige ressurser på nyheter, debatt og aktualitet. La det være sagt med en gang; dette var veldig bra, selv om ingen konsepter varer evig, og selv om alt må gå seg litt til. Det har blitt enda færre grunner til å velge noe annet enn NRK når man vil ha både bred og dyp nyhetsdekning, på norsk, fra et norsk perspektiv. Men hadde dette vært mulig uten tvungen betaling gjennom lisensen? Tvilsomt!

Samtidig er lisensen kommet under press, både fra den teknologiske og den politiske utviklingen. Når nyhetskonsumet og -distribusjonen er multimedial blir det stadig vanskeligere å begrunnet at lisensen, det tvungne bidraget til finansieringen av NRK, kun skal være knyttet til brukerne av en avgrenset distribusjonsmetode. En slik avgrensing blir vanskeligere og vanskeligere å opprettholde når distribusjonen er digitalisert. En fremtidig "solidarisk" finansiering av NRK går mot en ordinær skattefinansiering, slik offentlig virksomhet stort sett ellers finansieres.

Staten bruker også, på våre felles vegne, ressurser på å opprettholde papiravisene gjennom momsfritak og direkte produksjonsstøtte til papirutvgaver. Et slikt kriterium for tildeling av støtte vil det bli vanskelig å begrunne og opprettholde i fremtiden. Hvis vi vil gi støtte til bl.a. Dagsavisen og BA for å sikre at disse opprettholdes, er det ikke da de redaksjonelle miljøene som er viktige, og ikke distribusjonen på papir?

NRK sin sterke nyhetssatsing i multimedia har vist at det godt kan forsvares med en tvungen finansiering av kvalitetsjournalistikk i regi av en reklamefri allmennkringkaster. Da bør imidlertid ikke ansvaret for finansieringen kun legges på de som eier en "gammeldags" TV, men fordeles på oss alle. Kvalitetsjournalistikk kan utøves, og blir utøvd uavhengig av distribusjonsmetode. Så lenge et klart flertall vil ha en pressestøtte bør også denne legges om, og ikke lenger knyttes ensidig til distribusjon på papir. Hvis vi mener at kvalitetsjournalistikk er viktig, så bør vi støtte journalistisk arbeid av kvalitet. Ellers er det snart bare NRK igjen å stole for oss som setter pris på kvalitetsjournalistikk.