Ressursinnsatsen står ikke i et rimelig forhold til det man oppnår gjennom ekstra åpenhet og innsyn. I det samme oppslaget blir gruppeleder Terje Ohnstad sitert på at et slikt register bør komme, men at det etter hans mening må ”bygges opp gradvis”.

Som representanter for pr- og kommunikasjonsbransjen er vi blant dem som sikkert ville blitt omfattet av et slikt register. Bransjen har gjennom sin bransjeforening NIR (Norske Informasjonsrådgivere) også gjentatte ganger sagt seg positiv til tanken om et lobbyregister, sist i kjølvannet av den såkalte Bjarne Håkon Hanssen-saken.

Vi er opptatt av at et eventuelt lobbyregister må omfatte alle aktører og alle henvendelser. Vi registrerer at enkelte ønsker at et eventuelt lobbyregister kun skal omfatte påvirkning som utføres på vegne av andre. Det vil være uholdbart dersom påvirkning på vegne av egne interesser skal behandles ulikt fra påvirkning som skjer på andres vegne, det vil si via tredjemann som for eksempel advokater eller kommunikasjonsrådgivere. Hvordan skal eksempelvis NHO og LO registreres – de påvirker jo på vegne av sine medlemmer? Terje Ohnstad sier til BT at noen som vil drive lobbyarbeid for sin egen altan ikke skal registreres, men en utbygger som vil snakke for en reguleringsplan skal registreres. Spørsmålet blir da hvor grensen skal trekkes? Vi mener et slikt skille blir tøysete og lite hensiktmessig.

Hvis et lobbyregister skal fungere etter den hensikt som man ser for seg, så må det omfatte alle, enten de representerer seg selv, kommer med advokat eller annen profesjonell talsmann/lobbyist, eller det er en fagforening eller næringsforening på vegne av sine medlemmer. Det ser ut til at byrådslederen, i likhet med alle andre politikere som har gjort jobben med å vurdere alle sider av hvordan et slikt register skal fungere, har kommet frem til at kostnaden ikke forsvarer gevinsten.

Vi registrerer at Ohnstad mener han aldri har endret standpunkt i en sak etter synspunkt fra utenforstående. Dette var et besynderlig poeng fra Ohnstads side. Vi ønsker i denne sammenheng å nevne ett eksempel på det motsatte; saken om reklamefinansierte byroms-møbler, best kjent som ”Clear Channel”-saken. Vi synes kanskje ikke det tjener som et godt politisk ideal å ha som utgangspunkt at man aldri skal la seg påvirke av utenforstående. Vi håper for Ohnstads skyld at han er feilsitert.