19. januar 2011. Vestfold er solkysten - et sted for det gode liv med glansfylt historie og skjærgårdsidyll. Men det er også skyggenes dal - der levekårsundersøkelser er nedslående lesning, pyramidespill har florert og korrupsjonsmistanker blant politikerne skaper riksnyheter.

Tenk deg at du ikke bor i Vestfold, men leser og hører om regionen. Det som fester seg er langt mer enn solskinnshistoriene fra hyttegjestenes Tjøme. For bak myten er bildet mørkt og dramatisk.

Før vi heller malurt i begeret; la oss ta de lyse nyansene: sola, sommeren, brygga og skjærgården. Med en kystlinje på 980 km, ca. 1.000 øyer og flotte sandstrender, har Vestfold gjennom århundrer vært et attraktivt bosted med landets beste klima. Fylket har mer enn 14 000 fritidsboliger og Tønsberg gjestehavn er landets beste. Historien har velsignet oss med velstand og etiketten «det gode liv» stammer nok fra hvalfangertiden da Anders Jahre, Svenn Foyn, med flere bidro til velferdsvekst.

I fjor erobret 1,6 millioner reisende verden via Torp. Vi nyter godt av å være en forstad til Oslo - kun en drøy time unna, og Oslo kom i fjor på en 18. plass på Monocles liste over verdens mest attraktive byer. Daglig pendler 7 200 inn i vår region, mens 18 000 pendler ut. Med Gokstadskipet, Osebergskipet, Kaupang og Borrehaugene, har vi de fleste av sporene etter vikingtiden som trekker turister til Norge.

På plusslisten er også Larvik håndballklubb som har vunnet eliteserien 12 ganger, og er både landslaget og norsk kvinnehåndball. Thor Heyerdahl ble verdensborger gjennom ekspedisjoner, mens Edvard Munch nærmest er vestfoldmaler gjennom signaturmotivene fra Åsgårdstrand. Fylkets viktigste kulturarrangement Slottsfjellfestivalen fikk sitt fortjente gjennombrudd i fjor.

Vestfold kan se ut som Solkysten med stor S, men det er de mørke sidene som har preget det nasjonale nyhetsbildet ? mediesakene om korrupsjonsmistanker og pyramidespill. Tønsberg Parkering-, Ungbo- og Jarlsø- sakene gir politikerforakt og svekket omdømme. Ole Christian Bach, The 5 Percent Community og TA Invest har underholdt pressen i årevis.

Fotball er ofte samfunnets lim, men her er tilstanden bedrøvelig: Det virker nesten som om man i Tønsberg og de andre Vestfold-byene gleder seg over at Sandefjord røk ut av Tippeligaen. For norske byer og regioner er fotballklubbene selve vimpelen øverst i flaggstangen (jf. Rosenborg i Trondheim, Brann i Bergen og Tromsø IL for hele Nord-Norge), men i Vestfold har vi ingen klubb med sterk symbolverdi for fylket.

Hvor blir det av kulturprosjektene som samler fylket? Hvor er vikingprosjektene? Skipene er på Bygdøy, og Kaupang under torva. Hvor reiser man for å se alt om Thor Heyerdahls bragder? Hvor kan man se Munch i Åsgårdstrand? Og hvor ble det av middelalderen i Tønsberg?

Vi sier tja til Ikea, mens finske Haparanda i Bottenviken har en årlig økonomisk vekst på 15 prosent etter etablering.

La oss se til dem som lykkes: Skieventyret i Hemsedal startet som dugnad på 60-tallet med forsiktig og kontrollert utbygging. I Drammen har de jobbet strategisk for å bli kvitt harrystempelet og framstår i dag som et forbilde for byutvikling.

Statistisk sentralbyrå utarbeidet til og med 2008 en årlig levekårsindeks, basert på omfanget av sosialhjelptilfeller, dødelighet, uførepensjon, attføringspenger, arbeidsledighet, overgangsstønader og utdanning. I siste levekårsindeks plasserte Vestfold-kommunene seg nesten på bunnen mellom 237. og 399. plass blant landets 430 kommuner!

Vestfold er også et av tre fylker med flest barnevernssaker, og historien om de to guttene som ble torturert, voldtatt og utsatt for omsorgssvikt har rystet hele Norge. Det samme gjorde den hjerterå Christoffer-saken.

Man kan ikke beslutte at man skal ha godt omdømme. Omdømme er en konsekvens av hva vi gjør og hvem vi faktisk er. Vi er lei av tomprat som «Tønsberg en selvfølgelig suksess» «Verdens beste by» og «Der fremtiden skapes» og nå senest» «Tønsberg skal være en vennlig by». Det oppleves som lite ærlig, som ferniss og et ønske om å skyve problemene under teppet.

I 2011 er det på tide å samle seg på tvers av kommunegrensene og samarbeide om de mørke sidene - folkehelse og levekår, etikk og langsiktighet, samtidig som vi ser mulighetene i de lyse - sport, kultur og historie. For å lykkes må vi fremfor alt slutte å dyrke mytene om Solkysten.

(Kronikken stod på trykk i Tønsberg Blad 19. januar 2011)

Skrevet av Elin Dragland, Jens-Eirik Larsen og Terje Vangås (rådgiver i Dele).