I en debatt om helseforsikring i det amerikanske senatet i desember i fjor tok Al Franken ordet for å svare på påstander framsatt av en annen senator. Han innledet med å si følgende: − We are entitled to our own opinions; we are not entitled to our own facts.  

Oversatt til norsk kan budskapet sies å være at vi er berettiget våre egne meninger, men ikke våre egne fakta. Få vil bestride At Franken har rett, men i spørsmålet om hva som er fakta er det vanskelig å enes om et svar. Og her ligger utfordringen for det meste av meningsfull meningsutveksling.

En manns fakta er en annen manns mening, tro eller myte. Og like lite som vi kan gjøre en annen person lik oss i utseende, kan vi få en annen til å kopiere vår egen oppfatning av hva som er fakta og hva som ikke er det.

Sokrates mente at det var forskjell på å overtale og å overbevise. Overtalelsen bygger på at en part overkjører en annen med tom talekunst, mens overbevisningen på sin side handler om at den ene parten klarer å bevise overfor en annen om at en påstand er fakta.

Tenk deg at fakta og meninger ligger på hver sin ende av en glideskala. På denne skalaen kan du legge inn det meste av det vi som mennesker vet og tror - i dag og til alle tider. Alt vi vet og alt vi tror er i kontinuerlig bevegelse langs denne aksen; dagens fakta er morgendagens myte – og motsatt.

Det er vanskelig å tenke seg en tid i historien da det har vært enklere for den enkelte å handplukke sine nyheter, sine kilder og sine opinionsledere enn i dag. Aldri har det vært enklere å finne informasjon tilpasset sitt ståsted og sine verdier enn i internettsamfunnet, noe antallet konspirasjonsteoretikere kan bidra til å dokumentere.

Det er ikke tvil om at Moltu prøver å overbevise i sin kronikk og i sine tilsvar til kritikken han har fått. Problemet for både Moltu og hans kritikere er at i internettets tidsalder, der sannhet og fakta er flytende og individuelle, vil de fleste forsøk i en offentlig debatt på å overbevise bli tolket som forsøk på overtalelse. Resultatet for meningsutveksling og debatt er at deltakernes skyttergraver blir dypere, og sjansen for å kunne enes om et standpunkt blir mindre.

Det er kanskje ikke lenger så nøye hvorvidt noe er sant, så lenge det er sant nok.